promus

Norsk (bokmål)

Her møter vi igjen Line og Maja fra "Guttelus". Denne gangen dreier det seg om vennskapet mellom de to jentene. Line kommer fra påskeferie. Hun har mye å fortelle og ringer med en gang til bestevennen Maja. Maja er ute og leker og etterhvert viser det seg at hun har fått ei ny venninne. Dette er en historie om vennskap som blir satt på prøve og hvordan dette oppleves og takles. Det er en situasjon som vil vekke gjenkjenning hos mange, og det er lett å identifisere seg med hovedpersonen i fortellingen. Boka er illustrert med enkle strektegninger.

Line alene

Sammen med bestevenninnen, Maja, koser Line seg fremdeles med barbidukkene, selv om hun nå går i tredje klasse og egentlig syns hun er blitt for stor. For at ikke noen skal få vite om leken, spesielt ikke guttene i klassen, syns Line og Maja at det er best å holde det hele hemmelig. Men guttene gir dem liksom aldri fred, de egler seg innpå så snart de har en mulighet, og til slutt blir "hemmeligheten" oppdaget. Jentene bestemmer seg for å ta hevn, og med leppestift rundt truten og lovnad om hete kyss, jages guttene bort. Synsvinkelen i denne hverdagsskildringen ligger hos Line, men gjennom omgivelsenes kommentarer nyanseres hennes opplevelse av konflikten. Likevel, det er Line og hennes måte å takle problemene på som trer i forgrunnen, og forfatteren har greid å gripe alvoret i hennes opplevelse av situasjonen på en troverdig måte. Strektegningene understreker den subjektive synsvinkelen i fortellingen. Gyldendal Tiden, 2000.

Guttelus

Livet endrer seg brått for banevokterens tre barn da mora dør i spanskesyken. Faren som tidligere var en glad og utadvendt person, blir innesluttet og livsfjern. Selv om han er forståelsesfull, er han lite flink til å oppdage barnas behov i den vanskelige situasjonen. Det blir eldstejenta, 12-årige Marie, som må ta på seg ansvaret med å få dagene og livet til å gå uten store katastrofer for familien. Det er også hun som får faren tilbake til "livet" og indirekte skaffer han ei ny kone. Gjennom henneblir han kjent med Signe, stedets peneste jente, beundret av mannfolka, baksnakket av kvinnene. Dette er en vakker historie som ikke blir banal, selv om det er et velkjent klisje-tema som tas opp: morløse barn. Historien treffer hjertet uten å bli sentimental. Skildringen av forholdet mellom barna og faren og av sorg og sorgbehandling er gjort på en overbevisende måte. Maries utvikling mot ung jente er også vart og fint behandlet. Handlingen er lagt til en liten stasjonsby rundt 1920. Miljøskildringen er levende, og tidsbildet er godt og sannsynlig. Boka er velskrevet og poetisk og fin til formidling. ISBN 8205234132 Reiser en med tog gjenom de store skogene, vil en kanskje oppdage et lite rødt hus. I gamle dager bodde det en banevokter i det huset, med tre barn, Marie og Karen på 11 og 8 år, og Torbjørn på 4. Når denne fortellingen starter, hersker det sorg i det lille huset: banevokterens kone er død.

Torill Eide

Som forfattar

Emne knytt til Torill Eide

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden

Torill Eide

Som forfattar

Line alene

Guttelus

Banevokterens døtre

Emne knytt til Torill Eide

Kontakt

Sånn bruker du biblioteket

Nettstaden