Jeg er født på 60 tallet i Hasvik på Sørøya som er sagaøya til min aldeles kjente og folke kjære bestemor Dankert Anna. Krigen, tvangsevakuering, sult, fattigdom og sykdommer. Mor var bare 8 år da krigen kom til Sørøya i 1940. Jeg skildrer min kamp som datter og pårørende for min demente mor, en kamp mot systemet, et system som for meg virket helt håpløs. Jeg kjempet en kamp for at hun som er min mor skulle få en verdig omsorg og et verdigfull alderdom. Dette er ord fra en sykehjemslege: Vi legger nå din mor for terminal pleie, det er ikke mere vi kan gjøre for henne. Dette var ord som fikk begeret til å renne over for meg etter et års sykehjemsopphold med mange utfordringer innenfor deres helseomsorg. Jeg skrev ut min mor og tok henne med meg hjem i pleie og omsorg hvor hun fikk to gode år før hun sovnet stille inn.
