Denne boken regnes som den første dokumentarboken om slavene og er en av få nedtegnelser skrevet av en kvinne. Harriet Jacobs beskriver hvordan slavene generelt og hun selv spesielt ble undertrykket psykisk, fysisk og seksuelt og hvordan hun sloss for sin egen selvrespekt, selvoppholdelsesdrift og frihet. Etter år med overgrep rømte hun fra slaveeieren i 1853 og gjemte seg i et loftsrom hos sin mormor som ikke var større enn et gravkammer. Her levde hun med kontinuerlig angst for at hun selv skulle bli tatt eller at barna hennes skulle selges til slaveeiere. I boken følger vi Jacobs fra tidlig barnsom til flukt og ny tilværelse i nord.
